Jesu fødselsdag

Bibelen sier ikke noe presist vedrørende datoen for Jesu fødsel. Men det kan neppe ha vært 25. desember, slik vi feirer den. 

I Luk.2:8 står det:

"Og det var noen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord."

25. desember er midtvinters. Det er koldt i Israel på det tidspunkt, og hyrdene  holdt sine hjorder innendørs.  I Lukas står det at de var ute. 

Det er derimot noe som kunne tyde på at Jesu fødsel skjedde om høsten - muligvis i september/oktober. I Luk.1:5 nevnes presten Sakarias, som var av Abias skifte. I l.Krøn.24:10 fremgår det at Abias skifte var det åttende. Prestene hadde to ukers tjeneste pr. år ved helligdommen. Det jødiske religiøse år startet i måneden mars/april (abib/nisan). Med to presteskift pr. måned, kan juni/juli (tammuz) ha vært Sakarias' skift. Elisabet, står det, ble fruktsommelig "like etter disse dager" (vers 24) - det kunne være samme måned. Maria bebudelse var 6 måneder etter (vers 36) - vi kommer til desember/januar (tebet). Det står i vers 39 og 40 at hun skyndte seg i de dager for å besøke Sakarias og Elisabet. Da var hun gravid, og hadde 9 måneder foran seg til fødselen. Dette fører oss til september/oktober (tishri).

På 1600-tallet fant Johannes Kepler ut at Betlehem-stjernen dreiet seg om en helt spesiell planetarisk konstellasjon mellom Saturn og Jupiter i Fiskens tegn. Dette bekreftes i vår tid av astronom Konradin Ferrari d'Occieppo. Etter sigende skal denne konstellasjon ha funnet sted hele tre ganger i år 7 f.K., nemlig i mai/juni, september/oktober og desember (munken Dionysius Exiguus i Roma feilberegnet året for Jesu fødsel). September/oktober er derfor en mulighet.

Når det gjelder julehøytidens hedenske bakgrunn sier Frazier i "The Golden Bough" (s.470): Den største hedenske religiøse kult som fostret frem feiringen av den 25. desember som helligdag over hele den romerske og greske verden var den hedenske sol-tilbedelsen - mitranismen - kalt "solens fødselsdag". Det samme sier Catholic Encyclopedia.

I "The two Babylons - Romanism and its Origins" av Alexander  Hislop står det (s.93): "Hvordan hadde det seg at den romerske kirke besluttet seg for å feire Jesu fødselsdag den 25. desember? Jo, følgende:  Lenge før det 4. århundrede, og lenge før den kristne æra, ble en fest feiret blandt hedningene, nettopp på det tidspunkt, til ære for den babyloniske himmeldronnings sønn. 

Men kan med rimelighet anta at for å vinne hedningene over til kristendommen, og for å forøke antallet av nominelle tilhengere av kristendommen, ble denne (hedenske) fest overtatt av den romerske kirke, ved å gi den et kristent navn. Denne tendens hos de kristne til å blande hedenskapet med kristendom, startet meget tidlig. Allerede i år 230 beklaget Tertullian dypt de kristnes inkonsekvens på dette område."

Torkild Terkelsen skriver i en artikkel "Høytid" vedrørende julehøytidens hedenske bakgrunn: "Både i Bibelen (l.Mos.10:8) og historisk kildemateriale kan man lese om Nimrod. Han ble gift med sin egen mor Semiramis. På grunn av sin ondskap, trolldomskraft og okkultisme ble han myrdet. Semiramis, hans mor-kone, proklamerte straks at han oppsto igjen som Sol-guden, og han ble kalt "himmelens sønn". Hun selv kalte seg "himmelens dronning". Da Semiramis senere fødte en sønn, hevdet hun at det var uten mann og at det var Gud som kom i menneskeskikkelse. Dette guttebarn ble kalt Tammus (Horus), og ble en falsk "Messias" som de bibelske profeter advarte sterkt imot (Esek.8:10-16).

….En gammel babylonsk fabel forteller om et eviggrønt skudd som skjøt opp fra  en rotstubb på Nimrods grav. Dette symboliserte at Nimrod  nå var  kommet igjen i Tammus. Druidene holdt eken for hellig, mens for egypterne var det palmen, og i Rom granen. Skandinavene trodde også på granen, at det var Odins hellige tre. Det grønne tre er i Bibelen forbundet med avgudsdyrkelse. Siden alle trær er grønne til visse årstider, må dette referere til de eviggrønne bartrær (les Jer.10:2-6). Dette var visselig nok intet juletre, men et eksempel på hvordan hedenskap snek seg inn blant Guds folk."

Hvis det er riktig at kristendommen på et tidlig tidspunkt  overtok noen hedenske elementer, må man regne med at oppriktige kristne holdt sine egne sammenkomster - kanskje endog måtte "gå under jorden". 

Kari